Psykedelisk tidsånd
60-tallets blomsterbarn har returnert, denne gang i form av gråhårede PhDer med konvensjonell karakter. Det berømte sitatet fra hippie-tidens psykedelia — Turn on, tune in, drop out — har blitt erstattet med en oppfordring til å «Turn in, tune in og study up».
Mens forskere og politikere kniver om forskningsmessige, juridiske og normative vurderinger, spres et mer nyansert bilde av psykedelikas nytteverdi og farepotensial til folk flest.
Lenge har det vært tabu å prate om forsvarlig bruk av andre psykoaktive substanser enn alkohol, men det har forandret seg. I dag kan man enkelt lære om diverse rusmidler og praksiser som relativt sett har et lavere farepotensiale enn de lovlige. Det kan indirekte forårsake naivitet og misbruk. På den andre siden er kunnskap både uunngåelig og nødvendig på sikt.
Nå som legaliseringsdebatten tilsynelatende går igjennom et polskifte, står man i det antropologen Gregory Bateson omtalte som en «dobbeltbinding», nemlig en situasjon hvor man uansett vil tape. Både legalisering og kriminalisering vil dessverre skape ofre. Spørsmålet er hvilken løsning som fungerer best for samfunnet i det lange løp.
Uansett hva fremtiden vil bringe, er det en psykedelisk tid vi lever i. I møter med det fjerne konfronteres vi med oss selv, og i forsøk på å integrere det eksotiske, oppløses konstruerte grenser mellom folk. Verden blir stadig mer kompleks. På samme måte beskrives psykedeliske opplevelser som konfronterende, grenseoppløsende og komplekse. Psykedelika er et element i, og en god analogi for, vår tidsånd.
